dc.description.abstract | I forbindelse med forprosjektet til \"Miljø- og samfunnstjenelige tunneller\", Tunnelprosjektet, har NGU testet ut forskjellige metoder for borehullslogging. I denne rapporten er det beskrevet resultater med optisk televiewer, temperatur-, ledningsevne-, gamma- og resistivitetswlogg fra en 100 , dyp fjellbrønn ved Holmedal, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Brønnen, Bh 9 (en av 9 brønner), er boret i nærheten av lineamenter\/bruddsoner for å kartlegge vanngiverevnen i fjellbrønner i forbindelse med slike strukturer. De geofysiske undersøkelsene hadde som hensikt å kartlegge bergartene, spesielt med hensyn på oppsprekking. For alle indikerte sprekker er sprekkeplanets strøkretning, fallretning og fallvinkel beregnet. I denne rapporten blir det gjort forsøk på å sette oppsprekningsmønster inn i en sprekkemodell for brønnfeltet. I Bh 9, Holmedal opptrer de fleste sprekkene under 50 m dyp og hovedsprekkeretningen er Ø-V med fall mot nord, dvs. parallelt med foliasjonen i bergarten. Temperatur- og ledningsevnelogg indikerer flere sprekker som kan tyde på vanninnstrømning i hullet. En tydelig resistivitetsanomali ved 61 m dyp faller sammen med en idikert åpen sprekk på den optiske loggen. Det er ikke gjort strømingsmålinger i brønnen, men Bh 9 er den av brønnene i feltet som gir mest vann. Mesteparten antas å komme fra sprekker dypere enn 50 m hvor også sprekkefrekvensen er størst. Flere sprekker er kartlagt i retning Ø-V. Dette faller sammen med største hovedspenning i området samt retningen til Dalsfjordforkastingen. Tidligere utførte pumpetester indikerer en kommunikasjon mellom flere brønner. De påviste Ø-V sprekken i Bh 9 kan være årsaken til deler av denne kommunikasjonen. Uttestingen av forskjellige metoder for borehullslogging, som blant annet i Holmedal, har vist at en kombinasjon av metodene gir et meget godt grunnlag for å vurdere fjellkvaliteten med hensyn til oppsp | |