Show simple item record

dc.contributor.authorDalsegg, Einar
dc.contributor.authorOlesen, Odleiv
dc.coverage.spatial18321 Siebe
dc.coverage.spatial19334 Masi
dc.date.accessioned2020-07-15T07:23:15Z
dc.date.available2020-07-15T07:23:15Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.issn0800-3416
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2664335
dc.description.abstractFor å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune. I tillegg har vi målt et tilsvarende profil ved Masi for å lette tolkningen av et dypseismisk profil som ble samlet inn i 2012 av Universitetet i Bergen. Opp til 40 m tykke løsmasser finnes ved Fiednajohka og Riednajavri. Ved Fiednajohka opptrer dypforvitring langs Stuoragurraforkastningen (såkalt lineær forvirting). Et ca. 20-25 m tykt lag med oppsprukket og forvitret berggrunn (flateforvitring) er tolket under løsmassene i Riednajavre-området. Ved leting etter mineralforekomster i disse områdene vil dyp moreneprøvetaking være nødvendig. De store mektighetene av løsmasser viser at tradisjonell grunn moreneprøvetaking ikke er en egnet malmletingsmetode i store deler av Kautokeino-Masi området. Reulatene indikerer også at prekvartær dypforvitring har vært beskyttet mot erosjon der løsmassene er tykke slik som tidligere påvist ved graving og boring i Sargejohka-området sør for Karasjok. Slike forhold til også være viktige å ta i betraktning ved planlegging av større malmletingskampanjer der dyp moreneprøvetaking og bakkegeofysikk inngår. Dypforvitringen vil medføre at hovedelementer lutes ut og sporelementer som f.eks. basemetaller oppkonsentreres slik som observert i regionale morenetakinsstudier i Nord-Finland. En kan dermed konkludere at morene på Nordkalotten og Østlandet i stor grad består av istransportert dypforvitring.Ved å sammenligne geofysiske anomalier i Reidnajavri- og Bidjobagge-områdene framkommer et område nord for Riednajavri og Oaivusvarri som det mest interessante for leting etter kopper-gull mineraliseringer. Vi anbefaler også å vurdere om koppermineraliseringen ved Fidnajohka kan representere en analog til Nussirforekomsten i Kvalsund kommune.
dc.language.isonor
dc.relation.ispartofseriesNGU-Rapport (2014.021)
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no
dc.subjectRESISTIVITET
dc.subjectDYPFORVITRING
dc.subjectFORKASTNING
dc.subjectHOLOCEN
dc.subjectGEOFYSIKK: ELEKTRISK MÅLING
dc.titleResistivitetsmålinger ved Masi, Fiednajohka og Riednajavre og implikasjoner for malmleting. Kautokeino kommune, Finnmark
dc.typeReport
dc.description.localcode62997
dc.source.pagenumber28
dc.relation.project(347100) MINN KGB - Kautokeinogrønnsteinsbeltet i 3D


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal