Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPlassen, Liv
dc.contributor.authorLongva, Oddvar
dc.contributor.authorLepland, Aave
dc.contributor.authorVan Son, Thijs Christiaan
dc.coverage.spatial20291 Valnesfjord
dc.coverage.spatial20294 Bodø
dc.coverage.spatial20293 Saltstraumen
dc.coverage.spatial20292 Misvær
dc.date.accessioned2020-07-15T07:24:23Z
dc.date.available2020-07-15T07:24:23Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.issn0800-3416
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2664362
dc.description.abstractSaltstraumen i Nordland er definert som verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er derfor vurdert som et unikt kystareal med høy verneverdi. Med bakgrunn i etablering av Saltstraumen marine verneområde har Fylkesmannen i Nordland og NGU inngått en offentlig - offentlig samarbeidsavtale om utføring av prosjektet \"Kartlegging av Saltstraumen marine verneområde\". NGU har gjort maringeologisk kartlegging i verneområdet og utarbeidet marine grunnkart. NIVA har utført biologiske analyser og registrert naturtyper langs videolinjene innsamlet av NGU, i tillegg til å sammenstille eksisterende miljødata. Datasettene fra NGU og NIVA er så benyttet av NGU til å lage en romlig prediktiv modell av naturtypene i verneområdet.Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 24,7 km2, og inkluderer overflata, vannsøyla og sjøbunnen. Kartleggingstokt med NGUs forskingsfartøy F\/F Seisma fant sted i september 2014. Det ble samla inn data med Wassp (multistråleekkolodd), Topas (sedimentekkolodd), undervassvideokamera og sedimentprøver med grabb. For opparbeiding av de marine grunnkarta er det benytta detaljert multistrålebatymetri og reflektivitetsdata som viser relativ hardhet\/jevnhet av bunnen, samt video og prøvetaking for verifisering av bunnforhold. Kartserien omfatter dybdeforhold, bunnsedimenter (kornstørrelse), skråning, naturtyper, ankringsforhold, gravbarhet og bunnfellingsområder. Kartleggingsresultata fra prosjektet vil bli publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.Fordelinga av bunnsedimenter i Saltstraumenområdet gjenspeiler i stor grad dybde- og strømforhold; finkorna sedimenter som slam og sand blir avsatt i dype områder med lite bunnstrøm, mens i grunne områder med mye strøm er det erosjon eller ingen avsetning av sedimenter. I de grunne områdene med mye strøm er det fjell og grove sedimenter som grus, stein og blokk.Modelleringa av naturtyper er basert på marine hovedtyper fra Naturtyper i Norge versjon 1.0 (NiN 1.0). Sju marine hovedtyper - M8 Fast afotisk saltvannsbunn, M10 Tareskogsbunn, M11 Annen fast eufotisk saltvannsbunn, M12 Mellomfast afotisk saltvannsbunn, M13 Mellomfast eufotisk saltvannsbunn, M14 Løs afotisk saltvannsbunn og M15 Løs eufotisk saltvannsbunn er registrert og romlig predikert, noe som viser Saltstraumen marine verneområdes diverse natur.
dc.language.isonor
dc.relation.ispartofseriesNGU-Rapport (2015.057)
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no
dc.subjectNATURVERN
dc.subjectMARINGEOLOGI
dc.subjectHAVBUNNSTOPOGRAFI
dc.subjectMODELLERING
dc.subjectKARTLEGGING
dc.subjectAVSETNING
dc.subjectNATURTYPE
dc.titleKartlegging av Saltstraumen marine verneområde
dc.typeReport
dc.description.localcode63617
dc.source.pagenumber29
dc.relation.project(359500) Marine grunnkart - Saltstraumen marine verneområde


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal