Resistivitetsmålinger for kartlegging av mulige forurensningskanaler ved Løkken sentrum, Meldal, Sør-Trøndelag

Abstract

Gruvene på Løkken ble drevet fra 1654 til 1987. Oksidasjon og forvitring i gruvegangene og deponiene har ført til utlekking av tungmetaller til Raubekken som renner gjennom Løkken og videre ut i den lakseførende elva Orkla.Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å se om de kunne påvise eventuelle sprekkesoner i fjell som det forurensede grunnvannet fra veltene på vestsiden av Løkken kan bevege seg i ned mot Raubekken. I alt er det målt 7 profiler med 2D resistivitet og Indusert Polarisasjon (IP).De geofysiske målingene har påvist to mulige sprekkesoner som kan være tilførselskanaler av forurenset grunnvann fra gruveområdet til Raubekken. Sonene ser ut til å være brede (30 til 50 meter), å ha et tilnærmet steilt fall. Det er knyttet størst usikkerhet til den nordligste sonen (sone D), om anomaliene her skyldes en sprekkesone eller ikke. Grunnen er at sonen på flere profiler faller sammen med sterkt forhøyet IP, noe som tilsier at det kan være en mineralisert sone. Det anbefales at dette sjekkes med boring.De geofysiske undersøkelsene har bidratt til å belyse på hvilket dyp og langs hvilke transekter det forurensede grunnvannet fra veltene på vestsiden av Løkken kan bevege seg ned mot Raubekken. Dette er viktig for å forstå området som helhet, og undersøkelsene kan også benyttes for å optimalisere oppsamlings- og dreneringssystemer for forurenset grunnvann.Resultatene vil bli ytterligere tolket i forestående NGU-rapport 2015.041 som også inkluderer vannkjemiske målinger i Raubekken og strukturgeologi.