Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMeyer, Gurli B.
dc.contributor.authorGrenne, Tor
dc.coverage.spatial17184 Otta
dc.date.accessioned2020-07-15T07:25:08Z
dc.date.available2020-07-15T07:25:08Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.isbn978-82-7385-149-9
dc.identifier.issn0800-3416
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2664383
dc.description.abstractSom en del av det NFR-støttede forskningsprosjektet \u201DMillstone - Kvernsteinslandskap i Norge\u201D, har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Vågå kommmune, i første rekke Tolstadkvernberget ved Lalm. De enkelte bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS og LIDAR-data, og karakterisert på grunnlag av geologiske trekk, brytingsmetoder, morfologi og størrelse. Tolstadkvernberget inneholder mange små og store kvernsteinsbrudd innenfor et 860 meter langt og 150-200 meter bredt område, alle drevet på granatglimmerskifer. De største bruddene ligger i nordvest, der driften foregikk i fast fjell. I sørøst ligger en rekke mindre kvernsteinbrudd som er drevet på flyttblokker i løsmasser. Basert på typologi og relativ kronologi av bruddgroper og skrottipper, kombinert med spor etter brytingsteknikkene, har vi skilt mellom tre driftsmåter: 1) direkte hogging av kvernstein fra fast fjell; 2) bryting av steinskiver fra fast fjell, med etterfølgende hogging av kvernstein fra steinskiven; og 3) hogging av kvernstein fra flyttblokker. I den eldste driften, som går tilbake til 1426 eller før, var direkte hogging og bryting av skiver teknikker som trolig ble benyttet om hverandre. Driften foregikk i en mengde små og mellomstore brudd, både i fast fjell og flyttblokker. Trolig ble det brukt fyrsetting for å åpne fastfjellsbruddene mot dypet. Senere - trolig i løpet av 1700-tallet - ble driften konsentrert i to større brudd, bl.a. Storgruva. Da skiftet teknikken til hovedsakelig sprengning av store steinskiver ved hjelp av krutt, og kvernsteinene ble hogd først etter at steinskivene var løsnet fra bruddveggen. Rapporten diskuterer overgangen mellom de ulike teknikkene i tid.På grunnlag av en LIDAR-basert terrengmodell er det beregnet hvor mye berg som er tatt ut i bruddene i henholdsvis eldre og nyere tid, og det er gjort et estimat av antall kvernstein produsert. Rapporten beskriver også en mulig smie, stier og veifar med sannsynlig tilknytning til kvernsteinsbruddene.
dc.language.isonor
dc.relation.ispartofseriesNGU-Rapport (2012.026)
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no
dc.subjectSTEINBRUDD
dc.subjectKVERNSTEIN
dc.subjectNATURSTEIN
dc.titleFeltrapport: Kvernsteinsbrudd i Vågå, Oppland
dc.typeReport
dc.description.localcode63340
dc.source.pagenumber59
dc.relation.project(329900) The Norwegian Millstone landscape


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal