PCB-holdige rivemasser ved riving av stående bygg i Bergen

Abstract

Fra 2008 er det innført krav om miljøsaneringsrapport og avfallsplan for alle rive- og rehabiliteringsarbeider, med innlevering til kommunene for godkjenning. En gjennomgang 14 rive- og rehabiliteringsprosjekter fra Bergen viste at få av rapportene kunne dokumentere med prøver og kjemiske analyser om rivemassene inneholdt PCB eller var rene. I gjennomsnitt ble det tatt \u00E9n materialprøve per prosjekt. Vanligvis ble de tunge byggematerialene definert som rene uten dokumentasjon og byggavfallet kom ikke alltid frem til godkjente behandlingsanlegg eller deponi. Av 2231,8 tonn betongavfall var 1760 tonn (80 %) udokumentert definert som rene masser.\rDet bør settes faglige krav til kompetanse hos miljøkartleggerne og til at et minimum antall prøver skal tas av bygningen for å fastslå om massene er rene eller forurensende. Store volum av tunge byggematerialer kan inneholde små konsentrasjoner av PCB som samlet sett vil kunne gi store nasjonale utslipp. Hvis målet om null utslipp av PCB skal nås innen 2020, så må det etableres et trygt system for håndtering av lav-kontaminerte masser. Prisen for levering av masse til slike anlegg bør kostnadssettes slik at massene kommer inn til trygg disponering, og ikke dumpes tilfeldig i naturen.\rFlere av sluttrapportene var mangelfullt utfylt. Ofte manglet opplysning av hvordan massene ble disponert. De kommunale godkjenningsrutinene burde vært gjennomgås og kvalitetssikret. Med virkning fra 1. juli 2010, er det slutt på kommunal godkjenning av avfallsplaner og sluttrapport. Avfallsprodusenten skal utarbeide en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, fordelt på avfallstyper og mengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning skal kunne dokumenteres. Denne endringen bør følges opp med økt kommunal tilsyn.