Grus- og pukkressurser i Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommune. Grunnlagsdata for planlegging og forvaltning. Oslo og Akershus fylke.

Abstract

Av kommunene Eidsvoll, Hurum, Nannestad, Nes og Ullensaker er Ullensaker den som har de største sand- og grusressursene. Med et totalt volum på ca. 150 millioner m3 er Gardermoavsetningen en av landets største forekomster. Etter detaljerte undersøkelser er ca. 50 millioner m3 av dette er beregnet å være uttnyttbart som byggeråstoff i dagens situasjon.\rI Eidsvoll finnes det også store mengder sand og grus, en del av disse ressursene er nedbygd og en del er for finkornig til de fleste tekniske formål. I Nannestad er det også en god del sand og grus, og i begge kommunene blir det årlig tatt ut en del masse. I Eidsvoll dekker egne uttak mye av behovet i kommunen, mens det meste av uttaket i Nannestad blir eksportert som betongtilslag.\rI Hurdal og Nes er det små sand- og grusressurser. I Hurdal er uttakene små og forbruket lavt. I Nes blir det meste av behovet dekket av egne uttak, mens resten dekkes av import fra Ullensaker.\rHurdal er den eneste av disse kommunene hvor det ikke produseres pukk. I de øvrige er det en årlig produksjon fra 100.000-150.000 tonn. Dette viser at uttaket og forbruket av pukk er større enn for sand og grus, bortsett fra i Ullensaker. Eidsvoll produserer pukk til eget forbruk fra ett uttak. I Nannestad blir produksjonen transportert til Ullensaker for videreforedling. Halvparten av produksjonen kommer tilbake for å dekke behovet for knuste steinmaterialer i kommunen.\rI Ullensaker er det stor byggeaktivitet og stort behov for byggeråstoffer. Kommunen er regionens største produsent både av sand og grus og av pukk fra fast fjell. I tillegg til å dekke eget behov eksporteres både grus og pukk til nabokommunene.\rVed revidering av kommuneplanens arealdel er det av stor betydning at alle kommunene vurderer hvordan de i framtida skal dekke behovet for sand, grus og pukk. Med framtida må man her tenke langsiktig, kanskje 50-100 år framover. Kortest mulig transport for å spare miljø og kostnader vil bli meget viktig i tida som kommer. Alle forekomstene som har de egenskapene som kreves for å kunne brukes som byggeråstoff bør derfor reserveres som områder for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.