Borehullslogging, ny jernbanetunnel Sandvika - Lysaker, Bærum kommune, del 2

Abstract

Det er gjort borehullslogging i åtte kombinasjonsbrønner og to diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for ny jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker i Bærum kommune. I tillegg er lydhastighetene i diamantborhullene K1 og K2 reprosessert. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet. Denne rapporten er en utvidelse av NGU Rapport 2007.073.\rGenerelt kan en si at fjellkvaliteten er god. Alle hull er boret i kalkskifere, knollekalk (kambrosilur) samt sandstein. Det er indikert vannstrømning i to brønner i Storengveien 30A og 53 i forbindelse med sprekker på 32 m og 42 m dyp. I Storengveien 53 er det påvist innslag av salt grunnvann på 60 m dyp ved vannprøvetaking og økt ledningsevne i vannet. Økt ledningsevne i vannet mot dypet ser en i alle brønner og det er grunn til å tro at det er saltvannsinnslag (varierende) som er årsak til dette.\rI Nordraaks vei 13 er det indikert en sone mellom 45 og 50 m dyp med veldig lav resistivitet og lav P-bølgehastighet. Resistivitetsverdier ned mot 100 ohm indikerer vanligvis stekt oppsprukket fjell gjerne med leiromvandling. I forbindelse med hardganger kan det opptre sprekker. Dette er trolig tilfelle i Løkkeveien ved 66 m dyp og Marstranderveien mellom 105 og 112 m dyp. Lav P-bølgehastighet indikerer oppsprekking, mens gangen i seg selv indikeres tydelig på gammalogg og resistivitet.\rUklart vann i deler av brønnene ga dårlige opptak med optisk televiewer, og kan ikke bekrefte alle indikerte sprekkesoner.\rI diamantborehullene i Engerveien og Ekebergveien ser fjellkvaliteten ut til å være meget god. Bergartsgrenser mellom kalkstein og sandstein indikeres tydelig på gamma, resistivitet og P-bølgehastighet. En hardgang (?) indikeres mellom 181 og 198 m (høy gamma).