Potrasbukt kalkstein- og dolomittfelt, Balsfjord, Troms

Abstract

Potrasbukt kalkstein- og dolomittfelt ligger på østsiden av Malangshalvøya og strekker seg fra Postraselvas utløp og vest-sørvestover ca. 3 km. Feltet er en del av mektige karbonatsekvenser i Tromsødekket i dette området. Karbonatene er gjennomgående inhomogene bergarter med tallrike linser og bånd av skimmerskifer og amfibolitt. Dolomitt og karbonat er til dels vanskelig å skille fra hverandre i felt, men dolomitten er gjennomgående mer jevnkornig og litt hvitere enn kalksteinen. Begge er for en stor del middelskornige med en kornstørrelse i størrelsesorden 0.5 - 2 mm selv om både mer finkornige og grovkornige varianter forekommer. Mineralogisk sett opptrer både ren kalkstein og ren dolomitt, men blandingsvarianter av kalkspat og dolomitt er mer vanlig. Urenheter i form av silikatmineralene kvarts, feltspat, diopsid og glimmer er vanlige. Ren dolomitt synes å ha lavere silikatinnhold og opptrer med jevnere kornstørrelse enn de reneste kalkvariantene. I forbindelse med feltundersøkelser i 2004 ble det tatt 157 borkaksprøver. Gjennomsnittlig MgO- og CaO-innhold i disse er henholdsvis 8.6% og 37.8% hvilket tilsvarer karbonatbergart med 40.9% dolomitt og 45.3% kalkspat. Regnes alle bergarter med over 3% MgO som dolomitt er det klart at feltet domineres av dolomitt er det klart at feltet domineres av dolomittiske bergarter. Selv om feltet inneholder både kalk og dolomitt av god kvalitet som i prinsippet synes velegnet for industriell utnyttelse, er vekslingene mellom kalk og dolomitt og innholdet av skiferinneslutninger såpass betydelig at dette utvilsomt vil representere en alvorlig hindring med hensyn på økonomisk utnyttelse. Et viktig spørsmål som ikke kan besvares entydig er hvorvidt deler av forekomsten med ren kalk eller dolomitt, spesielt i den sentrale delen av forekomsten, kan være store og homogene nok til å gi grunnlag for drift i framtiden. På grunn av overdekni