Leirkartlegging i Troms: Kvartærgeologien i Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og Lavangen, et grunnlag for videre skredfarevurderinger

Abstract

Forkortet:\rRapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen. I tillegg presenteres noe informasjon om løsmassene på tilstøtende deler av fjordbunnen.\r\rFormålet med kartleggingen er å fremskaffe best mulig geologisk informasjon om løsmassene, særlig om leirområdene, hvor det er behov for gode grunnlagsdata for fremtidige geotekniske undersøkelser med nærmere vurdering av eventuell skredfare. Denne informasjonen vil også kunne være til hjelp ved andre problemstillinger som berører naturgrunnlaget, bl.a. ressursvurderinger (sand og grus), arealplanlegging, innen landbruket og til forsknings- og undervisningsformål.\r\rDet høyeste havnivået ved slutten av istiden for 12 - 13 000 år siden (den marine grense) ligger i dag 60-85 moh. i de kartlagte områdene, og angir en øvre grense hvor høyt marin leire og strandavsetninger kan forekomme. De tykkeste leiravsetningend, først og fremst langs nedre del av Spansdalen i Lavangen kommune, ble hovedsakelig avsatt som breslam i tilknytning til israndtrinn, dvs. soner hvor brekanten kortvarig stanset opp eller rykket litt frem under avsmeltningsfasen slik at det ble dannet israndavsetninger av morene og breelvmateriale, og med ekstra mye silt og leire utenfor. Leira kan i dag være overdekt av et relativt tynt lag av strandgrus, elvemateriale eller myr.