dc.description.abstract | Iforbindelse med prosjektet \"Miljø- og samfunnstjenlige tunneler\", her kalt Tunnelprosjektet, har NGU utført geofysiske målinger innenfor tre områder langs tunneltraseen Jong - Asker i Asker og Bærum kommuner. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for tunneler. Undersøkelsene ved Jong-Asker-tunnelen inkuderer måling av resistivitet og delvis indusert polarisasjon langs 5 profiler, ett ved Billingstad - Åstad, ett ved Lagerudbekken og 3 ved Skaugum. På grunnlag av resultater fra disse undersøkelsene er det boret to brønner, en ved Skaugum og en ved Åstad. Disse og en eldre brønn på Staverhagan, er inspisert med optisk televiewer og det er foretatt logging av temperatur, vannets ledningsevne, naturlig radioaktivitet, resistivitet og delvis indusert polarisasjon. Til slutt er det foretatt prøvepumping i kombinasjon med strømningsmåling. Resistivitetsmålingene ved Jong-Asker har ikke vist så klare indikasjoner som ved de andre områdene som er undersøkt innen \"Tunnelprosjektet\". Dette kan skyldes en generelt lav resistivitet i bergartene og påvirkning fra tekniske anlegg. Påviste svakhetssoner fra seismiske målinger og geologisk kartlegging faller i hovedsak innenfor soner med lav resistivitet, og det er derfor ikke noen motsetning mellom metodene. Undersøkelsene viser at det kan være andre årsaker til lav resistivitet enn oppsprekning, generelt stort porevolum, relativt høy ledningsevne i porevann. Ved Staverhagan antas kismineraler å være årsak til spesielt lav resistivitet. Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom målt resistivitet i bergarten og vanngiverevnen i brønnene. Karakterisering av svakhetssoner ved bruk av indusert polarisasjon mislyktes. Støynivået ved to av områdene var for stort til å gi pålitelige data. Dette skyldes generelt lav resistivitet i ebrgartene, mye kulturell støy og ugunstige målebetinge | |