Driftsmuligheter og kulturminnevern i Bubakk klebersteinsforekomst, Kvikne

Abstract

Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Undersøkelsene ble påbegynt i 2001 med overflatekartlegging og geofysiske målinger (georadar og magnetometri), og ble fulgt opp med kjerneboring i 2002. Total utstrekning av forekomsten er omkring 100 meter i nord-sør-retning og 45 meters bredde. Deen blottede delen er 60 meter x 30 meter. Midtpartiet består av talkholdig serpentinitt som er relativt hard og stikker opp som en knoll i terrenget. Serpentinitten er omgitt av bløt kleberstein som i stor grad er dekket av ulike typer løsmasser. Klebersteinen og noen mellomtyper av talk-serpentinbergart har tallrike spor etter grytedrift, især i de sydlige, østlige og nordlige deler av forekomsten. NDR har tatt ut blokk av serpentinitt hovedsakelig i nordlige del av den sentrale knollen, og kleberstein i den østlige og nordlige del. I de sistnevnte partier har driften ødelagt deler av grytefeltene. Blokkuttaket har også forstyrret deler av skrottippene fra grytedriften. Løsmassene rett øst, syd og sydvest for bruddet inneholder trolig rester av de gamle skrottippene under fyllmasser fra den nyere driften. En større fylling lagt opp av NDR, ca. 100 meter syd for forekomsten, består i sin helhet av naturlig jord- og morenemasse blandet med mindre mengder skrotmasse fra grytedriften. Nord og nordvest for den blottede delen av forekomsten finnes urørte avsetninger av myrjord med underliggende leir- og siltrike sedimenter (kvabb) som antas å være uten arkeologisk interesse. I dette området finnes det kleberstei