Bruk av mineralressursdata i Saltdal kommunes arealplanlegging

Abstract

Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggningen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs, og tilpasset aktuelle arealkategorier i plan- og bygningsloven. I Saltdal kommune er det 21 registrerte forekomster av industrimineraler i NGUs datase. Ingen av disse er i drift i dag. Det er i senere år gjort geologiske undersøkelser av 3 områder i nærheten av Rognan sentrum, med vekt på kalksteins- og dolomittressursene. I kommunen er det 30 registrerte malmforekomster. Ingen av de registrerte forekomsten er vurdert til å være av økonomisk interesse i dag. Den nordlige kontatsonen til Saltfjellet grunnfjellsvindu kan ha etpotensiale for økonomisk interessante gullforekomster, men er dårlig undersøkt og ligger dels innenfor Saltfjellet nasjonalpark. I Saltdal er det registrert i forekomster i NGUs database for naturstein. De to beste forekomstene synes å være Brenne marmorbrudd og Skaiti glimmerskiferbrudd. Begge disse forekomstene har vært drevet inntil nylig. Selv om NGU ikke ser noen muligheter for ny drift på kort sikt, er det viktig å være oppmerksom på forekomsten og eventuelt undersøke de bedre hvis en annen arealbruk planlegges i det aktuelle området. Det finnes store mengder grå marmor i kommunen. Pr. dato er disse ikke registrert som forekomster, da industriinteresse og markedsgrunnlag ikke synes å forsvare satsing på slike marmortyper. Et betydelig område med hvit, finkornet granitt ved Langånes kan muligens blir av interesse i framtiden. Blant mange grusforekomster i kommunen er Vensmoen, Lillealmenningen og Storjord sammen med pukkforekomsten Lønnsdal vurdert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff til veg- og betongformå