Bruk av mineralressursdata i Vefsn kommunes arealplanlegging.

Abstract

Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs og tilpasset aktuelle arealkategorier i plan- og bygningsloven. Det er registrert 35 mineralindustriforekomster i kommunen. Ut fra eksisterende kunnskap er det bare Granåsen- og Seljeliforekomstene som er aktuelle for økonomisk utnyttelse. Til gjengjeld er disse å regne som mineralressurser av nasjonal interesse, og det er avgjørende at forekomstene følges opp på en god måte i kommunens arealplan. Av de 35 malmforekomstene er det bare Husvika sink-blyforekomst som er vurdert å ha en viss mulighet for økonomisk utnyttelse i framtida. Det er for Vefsn registrert 9 natursteinsforekomster. Den beste forekomsten synes å være klebersteinen i Bjørnålia. Selv om en ikke ser noen muligheter for ny drift på kort sikt, er det viktig å være oppmerksom på forekomsten, og eventuelt undersøke den bedre hvis annen arealbruk planlegges i dette området. Videre er det tre forekomster som muligens kan være av interesse i framtiden. Det gjelder Vasshaugaksla, Bjørnåga og Langmoen. Etter NGUs vurdering er det også et mulig potensiale for å lokalisere nye natursteinsforekomster i kommunen. Det gjelder i første rekke fro marmor og dernest granitt. Det er registrert 6 pukkforekomster og 58 grusforekomster i kommunen. De aller viktigste forekomstene til veg- og betongformål i kommunen i dag er pukkverkene ved Veset og Forsmolia og grusforekomsten Ravnå. I tillegg er også forekomstene Stormoen, Øya, Bergsnevaksla, Vefsnas utløp og Fusta vurdert som meget viktige for det lokale markedet i kommunen. Selv om gabbroforekomsten ved Veset ikke fullt ut tilfredsstiller kravene f