CP-målinger Brunesbekken, Bleikvassli, Hemnes, Nordland

Abstract

Som en del av Nordlandsprogrammets Bleikvassliprosjekt ble det i 1995 utført TFEM-målinger i et større område rundt Bleikvassli Gruber. Ved Brunesbekken på vestsiden av Kongsfjellet ble en leder indikert på 100 m dyp i forbindelse med utgående av en kjent mineralisert sone. Den kjente sonen er ikke av økonomisk interesse i utgående, men målingene indikerte en bedre ledningsevne mot dypet. Høsten 1997 ble dypanomalien testet med 6 borhull. I borhull 1 ble det truffet en 7 meter tykk mineralisert sone på ca. 140 meter som ligger ca 6 meter under en 10 meter tykk pakke med gafittskifer. I borhull 2 ble det påvist en ca 5 meter tykk mineralisert sone ved ca 127 meter. I dette borhullet ble det ikke påvist grafitt av betydning. Hensikten med årets CP-målinger var å se om en ved å jorde i borhullene kunne kartlegge utbredelsen av den mineraliserte sonen. CP-målingene ved Brunesbekken har kartlagt grafittens utstrekning i området, samt fastlagt den tilsynelatende motstanden i de påviste ledere i borhullene og i den omkringliggende bergart. Når det gjelder hovedhensikten med undersøkelsen, viste det seg at undersøkelsesbetingelsene ikker var tilstede for å kunne påvise mineraliseringens utstrekning. Grunnen til dette er at det ligger en godt ledende grafittplate over mineraliseringen og skjermer denne slik at de ikke kan skilles med CP-metoden. En kan imidlertid si at minerali- seringen ikke fortsetter i nevneverdig grad sør og vest for Bh 1.