Georadar. Anvendelse, teori, utførelse og eksempler fra undersøkelser.

Abstract

Rapporten er ment som et kompendium for undervisning spesielt på NTNU, men også ved andre universiteter i Norge. Andre interesserte inviteres også til å studere georadarens muligheter og begrensninger. Det gis en detaljert oversikt over; • Ord og uttrykk; Signalers frekvensinnhold, digital registrering, forvrengning og signal/støy-forhold • Utførelse av målinger; flytting av antennene, antennekonfigurasjoner og antennebærere • Grunnleggende teori; materialegenskaper, fysikken og konsekvensene av denne • Geologiske faktorer som påvirker datakvaliteten; absorpsjon og spredning av energien • Utførelse som påvirker datakvaliteten; Valg av innsamlingsparametere • Editering og prosessering av GPR-data; Forsterkning, filtrering i tid og filtrering langs profiler • Andre datainnsamlings-teknikker, 3D-radar, flerkanals-målinger og gjennomlysning • Eksempler på georadaropptak og tolking av disse. Eksemplene omfatter • Kvartærgeologisk tolking; Stratigrafi, strukturer, dyp til berg og avsetningstyper • Hydrogeologisk kartlegging; Grunnvannsspeil, materialtyper, dyp til berg og forurensing • Kartlegging av fjellskred; Utbredelse av eldre skred, sprekker i berg og detaljer i ustabilt fjellparti • Georadar på leire, karakterisering; manglende penetrasjon • Geologiske ressurser; Sand/grus, myr og mineralske ressurser • Strukturer i berggrunnen; Sprekker, forkastninger og kollapsstrukturer • Snø, is og permafrost; Snøtykkelse, istykkelse og iskiler • Objekter i grunnen; Infrastruktur, veteranbuss og menneskekropper • Arkeologi; Hustufter, gravhauger og objekter i graver.