Los Angeles-metoden – Knuse- eller slitasjetest for tilslag? : Rundingsgrad for beskrivelse av mekanisk nedbrytningsprosess. Innledende undersøkelser

Abstract

Los Angeles-metoden benyttes for å bestemme motstand mot knusing (NS-EN 1097-2), mens micro-Deval er ment å uttrykke motstand mot slitasje (NS-EN 1097-1). Begge metodene benyttes for å bedømme bruksegenskapene til tilslagsmateriale blant annet til vegformål. Ut fra erfaring vet man også at metodene gir uttrykk for hva som er kritisk i forhold til hva som skjer ved for eksempel nedbryting i et bærelag. Selv om testmetodene skal representere «rendyrkete egenskaper», som knusing og slitasje, vil det kunne være en kombinasjon av egenskaper som metodene gjenspeiler. Spesielt vil dette kunne gjelde for Los Angeles-metoden. Denne rapporten oppsummerer et innledende forsøk på å se på i hvor stor grad Los Angeles-metoden også måler materialets slitasjemostand.

Analyse av rundingsgraden er benyttet som en mulig metode for å kartlegge nedbrytningsprosessen som skjer med de to testmetodene. Ved å registrere endring i rundingsgrad før og etter testing vil en kunne få påvist eventuell abrasiv påvirkning. Hvis dette er tilfelle for Los Angeles vil ikke metoden kunne ansees til å være uniform, ettersom ulike abrasive egenskaper til forskjellige bergartsmaterialer vil kunne ha innflytelse på de knusetekniske egenskapene. Dette er et innledende forsøk for å vurdere om rundingsgrad kan benyttes for å avklare om metoden er egnet til å registrer knusing eller slitasje for de standardiserte testmetodene. Det selektive utvalget på kun 5 bergartsprøver er for lite for å kunne trekke klare og entydige konklusjoner. Forsøket indikerer likevel at for Los Angeles-metoden utsettes den groveste andelen av prøvematerialet > 10 mm for slitasje, mens andelen < 10 mm utsettes for knusing. Micro-Deval-metoden er ut fra resultatene av rundingsgrad en slitasjetest.