Spessartite and Pseudotachylite intruded on the thrusting-zone of the upper Jotun eruptive nappe near Nautgardstind, East-Jotunheimen. Spesartit og pseudotachylit fra øvre Jotuneruptivdekkes bevegelses- sone i Øst-Jotunheimen.

Abstract

Under den programmessige kartlegging for NGU sommeren 1954 på NV-delen av gradteig E30Ø Sjodalen, samlet forfatteren inn prøver på Nautgardstind og Hindnubbene. En upresset gang (fig. 4) var så interessant at det ble utført komplett analyse av denne og hovedbergarten i Nautgardstind. Videre publiseres analyse av mylonitt fra ny fjellskjæring på Valdresflyveien som har hypersthen-syenittsammensetning. Den sammenholdes med Goldschmidts (1916) analyse av tilsvarende bergart på Suletind, likesom hele fremstillingen bygger på Goldschmidts grunnleggende undersøkelser særlig av de Bergen- Jotunstammens bergarter som er representert i dette området, og som vi nå henfører til det øvre Jotuneruptiv-dekke. Ytterligere belyser vel 6 feltfotos og 12 mikrofotos forholdene bedre enn beskrivelser i denne preliminære meddelelse. Gangene i Nautgardstind antas å være perifere apofyser fra større masser som nå er representert i hellingen av Hindnubbene mot Hindflyen og i 1616 m Hindnubben lengst i NØ, nærmest Veodalen. Her trengs mer detaljerte undersøkelser. At forfatteren kom over så representative lokaliteter skyldes sammentreffende heldige omstendigheter: snedekning og uvær er det alminnelige i høyden, talus og morenemasser dekker også det faste fjell vist og bredt. De mest motstandsdyktige bergartene står i toppene og i de få blotningene.