Foraminiferfaunaens relasjon til dybdeforholdene i Oslofjorden, med en diskusjon av de senkvartære foraminifersoner.

Abstract

Hovedvekten i arbeidet er lagt på et bathygrafisk studium av foraminiferfaunaen i Oslofjorden, ved at det er tatt prøver i en del profiler i forskjellige deler av fjorden - fra grunt til dypt vann. Foraminiferfaunaene i disse prøvene er så sammenholdt med økologiske faktorer som temperatur, saltholdighet og til dels oksygeninnhold og sedimentkarakter.I de sen- og postglaciale marine sedimenter i Oslofjordområdet finnes en rik representasjon av benthoniske småforaminiferer. Gjennom studier av disse, foretatt av Feyling-Hanssen (1945 a, b; 1957, 1963 og 1964), er det etablert et mikrostratigrafisk system for Oslofjordområdet, bestående av 7 soner A til G, hvorav sonene A til D representerer senglaciale avsetninger, E til G postglaciale. Sonene D, E, F og G er påvist i Drammen og omegn (Risdal, 1962). Hver av de nevnte soner er karakterisert ved en spesifikk foraminiferfauna, både med hensyn til artssammensetning og individtetthet. Et sentralt problem er tolkningen av foraminifersonene. Spørsmålet er dette: I hvilken grad representerer foraminifersonene reelle økostratigrafiske soner, som avspeiler fluktuasjoner av de økologiske forhold ved fjordbunnen i løpet av sen- og postglacial tid, eller i hvilken grad er sonene å betrakte som bathygrafisk betingede facies av foraminiferfaunaen innen et mere eller mindre avgrenset tidsrom. Det var med sikte på forsøke å utrede denne problemstilling at nærværende undersøkelse kom i gang. Hovedvekten i arbeidet er således lagt på et bathygrafisk studium av formaniferfaunaen i Oslofjorden, ved at det er tatt prøver i en del profiler i forskjellige deler av fjorden - fra grunt til dypt vann. Foraminiferfaunaene i disse prøvene er så sammenholdt med økologiske faktorer som temperatur, saltholdighet og til dels oksygeninnhold og sedimentkarakter. Ved å studere de enkelte foraminiferarters geografiske og bathygrafiske utbredelse, samt artenes prosentvise hyppighet i relasjon til varierende miljøbetingelser, ville det kunne forekomme resultater som kan tjene til å belyse og til dels interpretere de senkvartære soners avsetningsforhold.