Blar i Rapporter på tittel
Viser treff 61-80 av 5057
-
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Osen kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging
(NGU-Rapport (2003.049), Report, 2003)I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Rennbu kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging.
(NGU-Rapport (2003.061), Report, 2003)I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune (1999-2002) foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Rissa, Bjugn og Ørland kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging.
(NGU-Rapport (2003.052), Report, 2003)I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskomune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i FGylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Selbu og Tydal kommune. Grunnlag for arealplanlegging
(NGU-Rapport (2002.075), Report, 2002)NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Snillfjord kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging.
(NGU-Rapport (2003.033), Report, 2003)I et samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen med grunnlagsdata for arealplanleggning og ressursregnskap for Sør-Trøndelag fylke. Sluttrapport.
(NGU-Rapport (2004.004), Report, 2004)Forkortet: Grus- og pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med ... -
Ajourhold av Grus-, pukk- og steintippdatabasen i Nordland fylke
(NGU-Rapport (2012.066), Report, 2012)I samarbeid med Nordland fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomfort ajourhold av Grus-, pukk-og steintippdatabasen i fylket. En vesentlig del av ajourholdet harvært å bedømme viktigheten av forekomstene ... -
Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo - Bestemmelse av byjordområde og naturlig bakgrunn basert på boreprøver
(NGU-Rapport (2009.056), Report, 2010)I Oslo er byjordsområdet bestemt ut fra 484 boreprøver der den øverste meteren (0-1 m) er studert. Prøvetakingsområdet er i etterkant delt opp i delområder slik at hvert delområde dekker 20 prøver. Delområdet kvalifiserer ... -
Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo - Geokjemisk kart for arsen, tungmetaller og organiske miljøgifter
(NGU-Rapport (2009.055), Report, 2010)En del av prosjektet \"Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo\" har vært å dokumentere det kjemiske innholdet av arsen, tungmetaller samt organiske forbindelser, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), ... -
Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo, delprosjekt 10, 13 og 14; gravemasser samt disponeringsløsninger
(NGU-Rapport (2009.043), Report, 2010)Som en del av prosjektet \"Aktsomhetskart for grunnforurensning i Oslo\" er det gjort en evaluering av dagens disponeringsløsninger for rene og forurensede gravemasser i Oslo\/Akershus samt en estimering av fremtidige ... -
Aktsomhetskart jord- og flomskred: Metodeutvikling og landsdekkende modellering
(NGU-Rapport (2014.019), Report, 2014)Denne tekniske rapporten beskriver metoden som ble utviklet for å utarbeide aktsomhetskart for jordskred og små og mellomstore flomskred i Norge. Rapporten oppsummerer metodeutviklingen, beskriver basisdataene, de utførte ... -
Aktsomhetskart steinsprang og jordskred for Askøy kommune; test av metoder på høgoppløselig terrengmodell
(NGU-Rapport (2010.007), Report, 2011)Aktsomhetskart for jordskred og steinsprang er utarbeid for Askøy kommune. Arbeidet er utført som metodeutprøving i samband med at NGU utarbeider aktsomhetskart med nasjonal dekning. For steinsprang er det benyttet samme ... -
Akustisk karakterisering ved hjelp av Topas og kjerneprøver. Nordåsvannet ved Bergen
(NGU-Rapport (94.047), Report, 1994)I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A\/S et tokt med F\/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system \"Topas\". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med ... -
Aldersbestemmelse av dypbergarter etter Rb/Sr-metoden i den sørlige del av Bindalsmassivet, Nord-Trøndelag og Nordland, II.
(NGU-Rapport (88.005), Report, 1988)I to av de undersøkte bergartene er påvist følgende isokronaldere: 569 +\/- 23 Ma for porfyrgranitten, som utgjør store deler av Bindalmassivet og 493 +\/- 24 Ma for trondhjemittiske ganger i metasedimentene. Begge bergartene ... -
Aldersbestemmelse av mylonitter etter Rb-Sr metoden fra den basale skyvesonen til Kalakdekkekomplekset, Børselv, Finnmark.
(NGU-Rapport (89.166), Report, 1989)I Rb-Sr totalbergartsdatering av mylonitter fra bunnen av Kalakdekkekomplekset nær Børselv, Finnmark, har en påvist to adskilte isokronaldere. En av prøve- seriene, SR2, har gitt en isokronalder på ca. 480-475 Ma. En annen ... -
Aldersbestemmelse etter Rb/sr-metoden av dypbergarter i den sørlige del av Bindalsmassivet, Nord-Trøndelag og Nordland.
(NGU-Rapport (86.036), Report, 1986)Senere kartlegging i den sydøstlige del av Bindalsmassivet har vist at tonalitten og den finkornete granodioritten er syntektoniske intrusjoner. Ganger av finkornet granodioritt har gitt isokronaldere på 503 +-23 Ma for ... -
Alpøy dolomittfelt. Råstoffundersøkelser.
(NGU-Rapport (91.259), Report, 1991)Hensikten med undersøkelsene er å lokalisere områder\/partier som er fri eller tilnærmet fri for det fibrige mineralet tremolitt. Dette med tanke på produksjon av høyren og høyhvite dolomittprodukter. -
Alternative vannkilder langs Lierelven jordvanningstunnel.
(NGU-Rapport (O-79081-I), Report, 1979)Anbefalinger om dypbrønnsboringer og bruk av naturlige kilder til erstatnings- vann for skadete brønner i forbindelse med tunneldrift. -
Aluminiumsforgiftning av jord i fjellområder, Nesset kommune, Møre og Romsdal
(NGU-Rapport (92.214), Report, 1992)Det er påvist utfelling av A1-oksider og -hydroksider på mose i forgiftningsfelter i 600 - 700 m.o.h. i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Konsentrasjonen av A1 i grunnvannet er avhengig av pH. Kildevann som slår ut øverst ... -
Alvdal vannverk, forslag til soneinndeling
(NGU-Rapport (95.110), Report, 1995)Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten.