Beskrivelse til kvartærgeologisk kartblad Fauske 2129 IV - M 1:50 000

Abstract

Kvartærgeologien innenfor kartbladet er i stor grad preget av siste istid, og særlig av isavsmeltningen i slutten av siste istid for rundt 10 000 år siden. De største løsmassemektighetene er konsentrert til det store dalføret, Fauskeeidet, mellom Fauske og Seljeåsen (UTM 235715) i nordøst. Her finner man mektige akkumulasjoner av silt og leire og noen små sorterte sand- og grusavsetninger. En kan imidlertid også finne andre områder med mye løsmasser langs større brerandtrinn, da i form av randmorener (stedvis med høyt innhold av sand og grus, som for eksempel i Finneidfjordmorenen, UTM 184594) og tykke morenedekker. Dette er særlig tydelig i fjellområdene rundt Vassviktindan i nordvest og ved Tverrfjellet i nordøst. Et annet karakteristisk trekk er store områder dekket av tynt forvitringsmateriale i områder der berggrunnen består av glimmerskifer og marmor. Stedvis kan et slikt forvitringsdekke være opptil 2 m mektig.Områdene med marine leirer, som opprinnelig var store sletter, er etter lang tids erosjon blitt kupert og oppskåret. Terrenget er i dag preget av skredkanter og erosjonskanter fra elver, bekkedaler og raviner. I Fauskeområdet er dette særlig markert i dalen langs Fauskeeidet nordøst for byområdet og ved indre og ytre Klungset nordvest for Fauske sentrum. Her har elve- og bekkeerosjon vært den viktigste utløsende årsaken for tidligere leirskred ved at høye skråninger har blitt undergravd og rast ut. I noen soner er den gamle fjordbunnsleira omdannet til kvikkleire som er ustabil og kan være meget rasfarlig.