Dalhaugen klebersteinsforekomst, Vefsn, Nordland. Geologisk beskrivelse og avgrensing av forekomsten for bygningsstein

Abstract

Rapporten oppsummerer undersøkelser foretatt av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) og Per Storemyr fra Archaeology & Conservation Services. Undersøkelsene har som mål å avgrense og vurdere kvaliteten av klebersteinsforekomsten Dalhaugen i Vefsn kommune, Nordland. Rapporten gir en geologisk oversikt over forekomsten og en avgrensing av et parti av kleberstein som kan egne seg for uttak av emner til videre forsøk.Dalhaugen utgjør en fjellknaus sentralt i Drevjedal med den nye Fylkesvei 78 skjærende igjennom den vestlige delen av knausen. Den sentrale delen av Dalhaugen består av gabbro som er relativt hard og motstansdyktig mot erosjon sammenliknet med de omkringliggende bergartene. Gabbroen er omdannet i varierende grad, og mot nord og sør er den helt eller delvis omdannet til kleberstein. Rundt dette partiet opptrer en sekvens av marmor og glimmerskifer med ganger av granittisk pegmatitt. Det er sporadiske spor etter uttak av blokk fra en steinur i nord, og et enkelt forsøksbrudd er registrert i den vestlige delen av knausen. Utover det er det ikke observert spor av tidligere uttak.De foreløpige undersøkelser viser at partiet i nord har en relativt homogen og massiv kleber med ubetydelig foretrukken kløv, og er den del av forekomsten som best møter kravene til steinkvalitet hos NDR. En sentral del av dette partiet kan være egnet for bearbeiding av ornamentikk og skulpturer, mens den øvrige delen i nord trolig vil egne seg bedre til kvadre og andre bygningselementer med enkle profiler. Partiene i sør og mot vest har en gjennomgående foliasjon\/kløv, og blokker fra denne delen vil trolig dele seg opp i større flak under uttak og bearbeiding. Sprekkemønsteret i de blottlagte deler av forekomsten følger minst fire ulike retninger og vil kunne gi utfordringer for en framtidig drift med linesaging. Småskaladrift som tar hensyn til sprekker og kvalitet antas å gi optimal blokkstørrelse med lavest mulig skrotandel.