Faresoner for utløp, oppdemming og flom som følge av fjellskredfare ved Mannen
Anda, Einar; Bjerke, Per Ludvig; Saintot, Aline; Dahle, Halgeir; Hermanns, Reginald; Crosta, Giovanni
Abstract
Målet med kartleggingen av faresoner tilknyttet fjellskredfaren fra Mannen er å bedre grunnlaget for vurdering av farene i arealplanlegging, byggesaksbehandling og beredskapssituasjoner. Rapporten gir faresoner med tilhørende sannsynligheter for prosessene tilknyttet et fjellskred fra området ved Mannen.\rEt stort fjellskred fra Mannen vil bli varslet samt at oppfylling av en eventuell dam kan ta flere dager. En dambruddsflom vil derfor ikke føre til tap av liv siden faren er kartlagt og at man har god tid til evakuering av fareområdene. NVE har derfor konkludert med at flomfaren nedstrøms Horgheim som følge av dambrudd skal håndteres som en vanlig flom i arealplan. Dette fører til mindre båndlegging av arealer.\rEt fjellskred fra Mannen kan avvike fra de studerte scenarioene, men scenarioene gir en pekepinn på det mest sannsynlige scenarioet samt et scenario med større omfang.\rSannsynligheten for neddemming oppstrøms Horgheim er basert på et hendelsestre som beskriver mulige utfall av oppdemmingen. Sannsynlighetene i hendelsestreet er basert på grov empirisk kunnskap slik at forholdene ved Horgheim ikke nødvendigvis vil være lik gjennomsnittet av empirisk kunnskap. Likevel gir sannsynlighetstreet en god pekepinn på oppdemmingshøyder med sannsynligheter relatert til plan og bygningsloven.\rEn dambruddsflom er studert både ved hjelp av empirisk kunnskap, og ved teoretiske beregninger. Resultatene fra de to metodene avviker betydelig, der empirisk metode gir størst dambruddsflom. Årsaken til avviket er på grunn av det lange og grunne vannmagasinet oppstrøms demningen. Dette fører til stor ruhet (friksjon) under nedtapping og fører til at tappingen av magasinet går saktere, slik at vannføringen blir mindre og at flommen varer lenger. De teoretiske beregningene er lagt til grunn ved utarbeidelse av faresonene.\rFaresonene må revurderes om skredscenarioene eller kunnskap om de ulike sekundærvirkningene avviker betydelig fra hva som danner grunnlaget for denne rapporten.