Geofysiske målinger ved Holm-Holmestrand jernbanetunnel, Holmestrand, Vestfold fylke

Abstract

I oppfølgende studier av tidligere arbeid har NGU utført geofysisk kartlegging med 2D resistivitet på tvers av tunnelløpet Holm-Holmestrand, nord for Holmestrand i Vestfold fylke. Det er samlet inn ca. 800 meter resistivitetsdata, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske data fra kartlegging i tolkningen av de geofysiske dataene. Hensikten med dette var å følge opp svakhetssoner som ble kartlagt under tidligere kartlegging i 2009. Det er indikert mulig dypforvitring i noen soner langs tunneltraseen, noe som bør tas hensyn til når en planlegger tunnelutbyggingen. En slik sone er her fulgt opp med kryssende resistivitetsprofil for å kartlegge utstrekning og dyp av forvitringen. Det forekommer flere potensielle dypforvitringssoner langs tunneltraseen som ikke er kartlagt nærmere. NGU vil poengtere at karakterisering av svakhetssoner ved hjelp av resistivitetsdata er en ny teknologi, og at dette prosjektet er et ledd i å bygge opp kompetanse på tolking av denne type data.\rMålet med den oppfølgende undersøkelsen var å indikere og kartlegge utstrekningen til en påvist dypforvitringssone som følger tunneltraseen i ca. 900 m, fra ca. pelnr. 81230 til 82170. Erfaring tilsier at en slik sone kan være lengre enn hva dypforvitringsanomalien viser. Resultatet av resistivitetsprofilet viser tre sub-parallelle soner som har NV-SØ retning, hvor den ene sonen har steilt fall mot øst (1) mens de to andre er steile (2 og 3). Tverrprofilet indikerer også en ca. 150 m bred og ca. 50 m dyp sone med lavere resistivitetsverdier, i et område hvor det er observert fjellblotninger, som er tolket til å være dypforvitring. Dypforvitringssonen samt de tre sonene (forkastninger) som går parallelt med tunneltraseen påvirker trolig fjellkvaliteten i stor grad. Tidligere målt resistivitetsprofil 1c som går langsetter tunneltraseen, viser lave resistivitetsverdier i ca. 1000 m lengde, med resistivitetsverdier under 100 ohmm som indikerer redusert fjellkvalitet. Det er høyst sannsynlig at de parallelle forkastningssonene vil gi problemer under tunneldrivingen, med ustabilt fjell og potensielt vannlekkasje fra ca pelnr. 81230 til 82170. Sonen med markert dypforvitring er påvist ned til ca. 45 m dyp og vil trolig ikke påvirke tunnelen. Dette studiet bygger opp under flere andre studier med 2D resistivitet, hvor metoden er godt evnet til å kartlegge svake soner som sprekkesoner og\/eller forkastninger, samt påvise områder \/ soner hvor dypforvitring forekommer.