Grus- og pukkressurser i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging og forvaltning. Oslo og Akershus fylke.

Abstract

Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Dette ble gjennomført for å gjøre databasen bedre tilpasset dagens behov, og for å tilrettelegge informasjonen for bruk i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.\rDe syv kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser. I tre kommuner produseres det heller ikke pukk, men behovet dekkes gjennom import fra nabokommuner.\rRegionen er derfor helt avhengig av sand og grus utenfra for å dekke behovet. For pukk er situasjonen bedre, men heller ikke her er man selvforsynt. Til regionen importeres det masser fra Eidsberg, Hobøl, Hurum, Ringerike og Oslo.\rFlere av de forekomstene som i dag forsyner området med byggeråstoffer har begrenset levetid innenfor de arealene de disponerer. Stor byggeaktivitet gir øker behov for masse i tida framover, samtidig som presset på ledige arealer kan føre til motstridene arealbruksinteresser. Skjemmende landskapsinngrep og ulemper med støv og støy for nærområdene er kjente problemer ved pukkverksdrift. Det er derfor viktig at de forekomstene hvor det drives i dag, utnyttes maksimalt, og at man gjennom framtidsrettet planlegging regulerer nye arealer til framtidig råstoffutvinning.\rI områder med store konflikter kan et alternativ være å gå fra dagbruddsdrift til underjordsdrift. Dette er fullt teknisk mulig, men vil gi en høyere driftskostnad. Muligheten for etterbruk av de utdrevne berghallene kan imidlertid gi inntekter som kompenser for de økte driftskostnadene.