Om kartlegging av forurensende virksomhet i Oslo kommune før 1948 - metode og hovedfunn

Abstract

Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune og samarbeidspartnere utvikler et aktsomhetskart for Oslo. Aktsomhetskartet skal vise hvor det er mistanke om grunnforurensning. Grunnlaget for dette bygger på en rekke kilder og undersøkelser, derav historiske data for området.\rNorges geologiske undersøkelse har sammen med en historiker fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet utarbeidet en database over potensielle kilder for grunnforurensning i Oslo ut fra historiske data fram til 1941. 939 potensielt forurensende virksomheter er kartlagt. Dette er med å utfylle Oslo kommunes bransjeregister der potensielle forurensende virksomheter for perioden 1947-1997 er kartlagt.\rI denne rapporten beskrives arbeidsmetoden for dette arbeidet, samt hovedfunnene fra den historiske gjennomgangen.\rFra 1840 startet Oslos industrialisering, først langs Akerselva med tekstilindustrien, som fram til 1870-årene var størst i byen. Fra ca. 1870-80 tok jern- og metallindustrien ledelsen, med kjemisk industri, papirfabrikasjon, trevareindustri og teglverk som andre viktige bransjer. Også forbrukerorientert industri som trykkeri, mølleindustri, bryggerier, tobakks- og sjokoladefabrikker stod sterkt i den nye storbyen Oslo. Hovedenergikilden var opprinnelig vannkraft, men damp, med kull som energikilde, hadde tatt over rundt år 1900. Samtidig var elektrisk kraft på full fart inn og Oslo ble på 1900-tallet et viktig sentrum for elektroteknisk industri. Utbyggingen av jernbanen i Norge fra ca. 1850 førte til at Oslo rundt år 1900 var blitt sentrum for nesten hele landets jernbanenett. Elektriske sporvogner ble tatt i bruk i 1894 og i de neste 40-50 årene forgrenet rutenettet seg formidabelt.