Geologien på kartbladene Songavatnet 1414-1, Møsstrand 1514-4, Vinje 1514-3 og Haukilisæter 1414-4
Report

Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2665251Utgivelsesdato
2001Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter [5081]
Sammendrag
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Møsstrand\rSongavatnet og den østligste delen av kartblad Haukelisæter og nordre del av\rkartblad Vinje.\rOmrådet kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, et område øst for\rMandal-Ustaos-forkastningssonen og en vest for denne.\rØst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandakgrupen og Rjukan-\rgruppen. Disse bergartene består av omdannede vulkanske bergarter som meta-\rbasalt og metaryolitt, og omdannede sedimentære bergarter som metasandstein og\rmetastuff. Disse er gjennomsatt av granitt.\rMandal-Ustaoset-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med\ren utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for mellom 1500 og 1100\rmillioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom østre del av kart-\rbladene Møsstrand og Vinje. Hele veien fra nord for Møsvatn til Ustaoset er\rMandal-Ustaos-forkastningssonen ledsaget av en yngre forkastning, Kalhovd-\rforkastningen. Denne er dannet for ca. 1050 millioner år siden eller noe senere\rDisse to forkastningene følger samme trase hele veien, men deler seg mellom\rMøsvatn og Totak (se kart, Fig.04). Mellom disse to forkastningene ble det i år\rfunnet et større område med Rjukangruppens bergarter, dette var tidligere\rukjent.\rVest for forkastningssonen opptrer helt andre, stort sett sterkt omdannede\rbergarter, nemlig ulike gneiser.Gneisene består vesentlig av omfannede\rgranitter og granodioritter. Tvers gjennom dette gneisområdet opptrer et\rnord-syd-gående plutonbelte av yngre, gjennomsettende massive dypbergarter,\rvesentlig av granitt.\rUnder kartleggingen denne sommeren fant vi gneisene vest for nordre del av\rSongavatnet, en dioritt som dekket et område på ca. 4x5 km2. Det var ukjent at\rdet forekom en dioritt her. Denne dioritten viser seg å ha en god innvirkning\rpå fiskebestanden i området.\rI tillegg til den generelle kartleggingen er det foretatt særlige undersøkelser\rav fjellsidene nord for veien gjennom Arabygdi, med tanke på rasfare.