Et empirisk studium av "straight-slope lengden" ved tolkning av dyp til magnetisk grunnfjell, med forslag til korreksjonsfaktorer. (Forel.res.)

Abstract

Denne rapporten omhandler bruken av \"Straight Slope\" metoden for estimering av dyp til magnetisk grunnfjell anvendt på magnetiske profildata. Det er beregnet korreksjonsfaktorer for \"Straight Slope lengden\" (SS-lengden), der SS-lengden er den rette linja som kan måles ut på den steileste flanken på en magnetisk anomali. Dypet til den magnetiske kilden varierer mellom 1*SS-lengden og 2*SS-lengden for magnetiske anomalier over stiltstående plater ved høye magnetiske breddegrader (antatt to-dimensjonale modeller), avhengig av for- holdet mellom bredde av kilden (b) og dyp til kilden (d). Tilsvarende må SS-lengden ganges med en faktor som varierer mellom 1.5 og 2.1 for å oppnå dypet til plater med begrenset dyprekkevidde (2 1\/2-D og 3-D modeller\/kilder). Kvantifiseringa er gjort ut fra korreksjonsfaktorer beregnet på syntetisk genererte anomaliprofiler. Et diagram som viser hvordan korreksjonsfaktorene varierer for 2 D og 2 1\/2-D strukturer for; (1) tynne plater, og (2) tykke plater med stigende b\/d forhold, er presentert. Dette har ikke vært publisert før. Dyp til magnetisk grunnfjell blir oftere underestimert enn overestimert. Dette kan skyldes to forhold: (1) Korreksjonsfaktorene som er anvendt for karakteristiske lengder målt ut på profildata har vært for små, og (2) geologiske forhold (de magnetiske bergartene som anomaliene er målt over har begrenset dyprekkevidde.