Geofysisk undersøkelse Joma kisfelt.

Abstract

Under 2. verdenskrig foretok Gesellschaft fur praktiche Lagerstattenforschung, Berlin, elektromagnetiske målinger over Joma-forekomsten og dens aller nærmeste omgivelser. (Rapport i Bergarkivet). Feltet er kartlagt geologisk av statsgeolog S. Foslie og professor Chr. Oftedal (kfr. NGU-publikasjon nr.202). Joma-forekomsten er undersøkt ved en rekke borhull fra dagen og er påvist til et vertikalt dyp av ca. 300 meter. En grunnstoll inn til forekomsten ble ferdig i 1961. De geofysiske målinger som nå er gjort dekker et areal på 21 km2, 14 km2 ble målt i 1958 og 7 km2 i 1962. Det ble utført Turammålinger på vanlig måte ut fra 5 konduktive kabelanlegg, tildels med direkte strøm- tilførsel til Joma-forekomsten. Det ble observert sterke indikasjoner på forekomsten som ble relativt nøye kartlagt. Malmsonens utgåender som er fulgt over en lengde av ca. 2 000 meter og for det aller meste er overdekket - danner en markert bue, Jomaombøyningen. Ellers i feltet ble det påvist en lang rekke tildels meget sterkt ledende soner som også tegner et klart bilde av Jomabuen. Disse soner - de aller fleste er sannsynligvis grafittførende - har ikke i vesentlig grad forstyrret målingene over Joma-forekomsten. På basis av stikningsnettet foretok geologene F. Skjerlie og T. H. Tan i 1958 en nøyere kartlegging av bergartsgrenser, strøk og fall etc.