Miljøgeokjemiske data og dateringsresultater fra Norskehavet : MAREANO.

Abstract

På MAREANO-toktene 2020104 og 2020110 med FF G.O. Sars i 2020 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på totalt 16 prøvetakingsstasjoner i Norskehavet; Frøyabanken, Sulatrekanten, Haltenbanken, Sklinnadjupet, Sklinnadjupet vest, Norskehavet øst-vest transekt, Trænabanken og Trænadjupet. Det er lave konsentrasjoner av halvmetallet arsen (As) og tungmetallene bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), og sink (Zn), tilsvarende tilstandsklasse I i overflatesedimenter (bakgrunn), mens Ni er i tilstandsklasse II (god) for flere av stasjonene. Barium (Ba) er analysert for å sjekke om mulige spor av utslipp fra olje\/gassinstallasjoner i dette havområdet. 137Cs er til stede i 4 av 5 analyserte sedimentkjerner; Haltenbanken, Sklinnadjupet vest, Trænabanken og Trænadjupet. Prøven fra Frøyabanken hadde ikke 137Cs. Åtte sedimentkjerner fra Frøyabanken, Sulatrekanten, Haltenbanken, Trænadjupet, Trænabanken, Sklinnadjupet, Sklinnadjupet vest og Norskehavet øst-vest transektene e og d ble valgt ut for kjemisk analyse i flere nåvåer. Fem av kjernene ble datert med bruk av 210Pb og analysert for innhold av 137Cs. 210Pb-dateringsanalysene er av middels til god kvalitet. Lineære sedimentasjonsrater basert på 210Pb-dataene gir sedimentasjonsrater fra 0,8 mm (Trænabanken) til 2,0 mm\/år (Sklinnadjupet vest). Samtlige tungmetaller er til stede i lave konsentrasjoner i de åtte sedimentkjernene. Hg og Pb øker i de øverste 10 cm, fra et lavere bakgrunnsnivå dypere i kjernene. De høyere verdiene av Hg og Pb mot toppen av kjernene tilskrives langtransportert forurensning primært knyttet til havstrømmer og atmosfærisk transport. Økningen knyttes primært til forbrenning av kull (Hg) og blyholdig bensin (Pb). For alle øvrige metaller og As er det relativt stabile og lave konsentrasjoner gjennom kjernene. Disse metallene vurderes å være på naturlig bakgrunnsnivå. Ba øker noe i de øverste centimeterne i flere av kjernene. Det gjelder spesielt en kjerne fra Frøyabanken (R2139) og en fra Norskehavet øst-vest transekt e (R2363). Økningen i Ba i den daterte sedimentkjernen R2139 fra Frøyabanken skjedde på 1980-tallet, trolig som resultat av utslipp av barytt fra boreslam og\/eller Ba fra formasjonsvann fra olje\/gassboringer. Mikroplast (MP) er analysert i overflatesediment på samtlige 11 prøvetakingsstasjoner tatt med multicorer, og i dypere lag i kjerner på 3 av de 11 stasjonene. Det er stor variasjon i antall MP-partikler\/kg sediment, varierende fra 51 til 2187 partikler\/kg sediment i overflateprøvene (0-2 cm). Mikroplast dypere i sedimentkjernene er til stede i alle tre analyserte kjerner. I de to daterte kjernene fra Sklinnadjupet vest og Trænabanken er det registrert mikroplast i sedimentlag som daterer tilbake til 1930-tallet. Årsak til at mikroplast er funnet så dypt er ikke avklart, men bioturbasjon kan være medvirkende til å dra mikroplast ned til dypere lag i sedimentene.