Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKnies, Jochen
dc.contributor.authorBoitsov, Stepan
dc.contributor.authorElvenes, Sigrid
dc.contributor.authorBøe, Reidulv
dc.coverage.spatialNORDREISA
dc.coverage.spatialSKJERVØY, KVÆNANGEN
dc.date.accessioned2023-12-29T11:00:35Z
dc.date.available2023-12-29T11:00:35Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.issn0800-3416
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3109111
dc.description.abstractSammendrag: Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI) marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Skjervøy og Kvænangen i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Deler av Nordreisa kommune er også inkludert i kartleggingen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2021 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter. Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge naturlige sedimentasjonsprosesser og menneskelig påvirkning på det marine miljøet. For å bestemme om skadelige stoffer i bunnprøvene skyldes menneskelig aktivitet, er det nødvendig å undersøke naturlig bakgrunnsnivå. Ved hjelp av kjerneprøver kan vi analysere sedimenter fra ulike dybdeintervaller og tidsperioder for å påvise endringer. Resultatene viser at de prøvetatte bunnsedimentene er dominert av slam. Organisk karboninnhold er generelt høyt (>1 %) i alle prøver, med de høyeste verdiene (2,5 %) i Kvænangen Ø for Spildra. Her registrerer vi også høye konsentrasjonene av svovel, nesten alle tungmetaller og arsen. Alle målingene av tungmetaller viser konsentrasjoner i tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god) i henhold til Miljødirektoratets klassifikasjon. Bare nikkel skiller seg ut med høyere konsentrasjoner (tilstandsklasse III, moderat) i Rotsundet midt (prøve 8), Kvænangen NØ for Haukøya (prøve 15) og Kvænangen Ø for Spildra (prøve 19). Vi har undersøkt om tilførselen av tungmetaller har økt over tid i tre sedimentbasseng: Maursundet (kjerne 10), Kjølmangen sør (kjerne 12), og Kvænangen NØ for Haukøya (kjerne 15). Sedimentasjonshastigheten varierer fra 1,4 (kjerne 10) til 2,4 (kjerner 12 og 15) millimeter per år. Felles for alle tre kjerner er at konsentrasjonsprofilene for tungmetaller (Cu, Zn, Pb, Hg) viser en økende trend frem til år 2013 og deretter synkende eller stabile verdier mot nåtiden. Konsentrasjonen for alle elementer er på bakgrunnsnivå, og kan regnes som et naturlig signal knyttet til erosjon av jordsmonn/bergarter. Analyser av organiske miljøgifter viser relativt lave nivåer av totalt hydrokarboninnhold (THC), normale for kystnære områder, og ellers lave nivåer av hydrokarboner (PAH). Nivåer av PAH16 ligger i tilstandsklasse I, mens benzo[a]pyren ligger i tilstandsklasse I og II. Menneskeskapte organiske miljøgifter ligger lavt eller meget lavt for PCB, klorerte pesticider og nesten alle bromerte flammehemmere (PBDE). Alle disse miljøgiftene ligger i tilstandsklasse II for forbindelser som det er etablert tilstandsklasser for. Av PBDE, er det kun BDE-209 som er forhøyet, ved to lokaliteter i Rotsundet. Nivåene er like eller lavere enn andre steder langs norskekysten. Nye miljøgifter undersøkt her (PFAS) er funnet i lave nivåer i alle prøver, og ligger i tilstandsklasse II for PFOA og tilstandsklasse III for PFOS. Merk at identiteten til lokalitetene P2102007 og P2102008 ved en feil er blitt forbyttet sammenlignet med registreringene i NGUs prøvedatabase.
dc.language.isonor
dc.publisherNorges geologiske undersøkelse
dc.relation.ispartofseriesNGU-Rapport (2022.016)
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no
dc.subjectTUNGMETALL
dc.subjectMARINGEOLOGI
dc.subjectFORURENSNING
dc.subjectBUNNSEDIMENT
dc.subjectSEDIMENTASJON
dc.subjectMILJØGIFT
dc.subjectDATERING
dc.subjectMILJØTILSTAND
dc.titleSedimentasjonsmiljø og historisk utvikling i forurensningsstatus i sjøområde i kommunene Skjervøy, Kvænangen, og Nordreisa
dc.typeReport
dc.description.localcode67735
dc.source.pagenumber64 s.
dc.relation.project387903


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal