Kartlegging av marine palynomorfer i havbunnssedimenter i kommunene Ålesund, Giske og Stavanger

Abstract

Marine palynomorfer, hovedsakelig dinocyster, har blitt kartlagt i havbunnssedimentene på 10 stasjoner i kommunene Ålesund og Giske, og 10 stasjoner i Stavanger. Arts-sammensetningen er stort sett den samme i disse områdene, selv om andelen av de ulike artene varierer i forhold til det spesifikke miljøet i overflatevannet. Prøvene kan være relativt artsrike, selv om et fåtall arter (særlig cyster av Protoceratium reticulatum, Brigantedinium spp. og Selenopemphix quanta) dominerer. Cyster av P. reticulatum utgjør ofte den største andelen i prøvene, og viser at det er god utveksling mellom overflatevannet nær kysten og i mer åpne områder på de fleste lokalitetene. Områder med lavest andel av cyster av P. reticulatum (= 34%), som indikerer litt nedsatt sirkulasjon i overflatevannet, er stasjonene 9 Ytre Gandsfjorden, 10 Hidlefjorden, og 4 NV for Finnøy i Stavanger, og stasjonene 2 Valderhaugfjorden, 6 Synesvikane og 10 Vigrafjorden N for Roald på Sunnmøre. Artssammensetningen i prøvene er typisk for den subarktiske biogeografiske sonen, og består av både varmekjære arter som Lingulodinium machaerophorum, og arter med toleranse for kjølige vannmasser, som Brigantedinium spp., og Islandinium? cezare. Avtagende andel av den fototrofe L. machaerophorum nordover gjenspeiler sannsynligvis den synkende temperaturgradienten i overflatevannet. I.? cezare forekommer hyppigst i det nordlige undersøkelsesområdet, og gjenspeiler sannsynligvis dens preferanse for lave temperaturer i overflatevannet. Stasjoner med høyest andel heterotrofe arter (>50%) er 9 Ytre Gandsfjorden, 10 Hidlefjorden og 4 NV for Finnøy i Stavanger, og stasjonene 10 Vigrafjorden N for Roald, 6 Synesvikane, 4 NV for Sjongfluda og 2 Valderhaugfjorden på Sunnmøre. Med noen få unntak er det relasjon mellom høyt innhold av totalt organisk karbon (TOC) og høy andel heterotrofe arter, selv om det finnes stasjoner med høy andel heterotrofe arter uten at innholdet av TOC er høyt. De ulike heterotrofe artene synes å ha en spesifikk preferanse for næring. For eksempel opptrer Selenopemphix quanta i størst andel på stasjon 4 NV for Finnøy i Stavanger, mens den på Sunnmøre opptrer i høyest andel på stasjon 6 Synesvikane og 10 Vigrafjorden N for Roald. Signalene fra dinocystene samsvarer godt med de interpolerte temperatur- og salinitets parameterne i overflatevannet i marine grunnkart.