Klebersteinsundersøkelser ved Solem i Budalen, Midtre Gauldal kommune

Abstract

Klebersteinsforekomsten ved Solem i Budalen er kartlagt og testet med hensyn til blokk-kvalitet for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). NDR tok ut noe stein fra et brudd i den sydlige del av forekomsten på slutten av 1800-tallet. Steinen var kjent for sien gode egenskaper som ornamentstein. Begrenset kjerneboring i 2000 ble fulgt opp emd geologisk kartlegging og geofysiske målinger (magnetometri) i 2002, og supplerende målinger ble gjort i2003. Undersøkelsene viser at klebersteinen danner to linseformede kropper som ligger etter hverandre og strekker seg til sammen ca. 250 meter i nord-østlig retning med en bredde på opp til 40 meter. Utvalgte deler av forekomsten ble avdekket og kartlagt langs tversgående grøfter og mindre flater i 2003. På grunnlag av kartleggingen ble det gjennomført prøveuttak av blokk i to av de antatt beste partiene av forekomsten. I begge uttakene er steinen av en gråblå, finkornet type bestående av talk, kloritt, karbonat og magnetitt, og med sin farge og uregelmessige talk-karbonatårer ligner den mye på stein fra de gamle domkirkebruddene ved Bakkaunet og Klungen\/Øye. I farge og sammensetning ligner den også på restaureringsstein fra Brubakkforekomsten på Kvikne, men den er mer finkornet og har mer årer enn Kvikne-stein. Steinen fra prøveuttakene har ingen synlig foliasjon, og synes å være av bedre kvalitet enn den som er tatt ut i det gamle bruddet sydvest i forekomsten hvor det er en svak foliasjon. Prøvehugging viser meget gode egenskaper til utforming av fine detaljer i ornamentstein. Prøveuttakene viser imidlertid at blokkene deler seg i mindre stykker kort tid etter saging. Dette skyldes tynne, relativt rette, årer bestående av bare talk, som gir dårlig holdfasthet og til dels åpne mikrosprekker. Disse årene er vanskelig å se på overflaten, men er ødeleggende for maskinelt uttak av større blokk. Forekomsten vurderes derfor som