PCB i yttervegger i bygg tilhørende St Olavs hospital, Trondheim

Abstract

Omfanget av bruk av PCB i maling og puss på yttervegger i bygninger har hittil vært lite kjent i Trondheim. Det er derfor bestemt at et antall betongbygg ved St Olavs hospital skulle undersøkese nærmere for å få et bedre bilde av omfanget av bruk av PCB i slike byggematerialer. Dette ble gjennomført en prøvetaking på 10 bygg som er bygd mellom 1955 og 1980. Alle prøvene ble analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB). Det ble funnet PCB (100ppb) i yttervegger kun i en malingsprøve. Alle andre prøver har et lavt PCB-innhold. Dette står i kontrast til lignende undersøkelser i Bergen der det er påvist PCB i yttervegger på flere bygninger. Det konkluderes med at PCB er blitt brukt i liten omfang i de aktuelle bygg i St Olavs hospital og at betongen eller murpussen ikke utgjør en forurensningsfare i rivningsfasen. Bygningen i St Olavs hospital har nokså forskjellig bygningshistorie, derfor gjelder undersøkelsen kun de prøvetatte bygningene.