Geologien på kartbladene Vinje 1514.3, Songavatnet 1414.1, Sæsvatn 1414.2

Abstract

Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Vinje, Songavatnet og den østlige del av kartblad Sæsvatn. Områdene kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, ett område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og ett vest for denne. Mandal-Ustaos-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for 1500 til 1100 millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom kartblad Vinje. hele veien fra nord for Møsvatn til Ustaoset er mandal-Ustaos-forkastningssone ledsaget av en yngre forkastning, Kalhovdforkastningen. Denne er dannet for ca. 1050 millioner år siden eller noe senere, danner vanligvis den vestre begrensning av den meget bredere Mandal-Ustaos-forkastningssonen. Vest for forkastningssonen opptrer stort sett sterk omdannede bergarter. De eldste er omdannede overflatebergarter som kvartsskifer, kvartsitt og amfibolitt, dette er omdannede sandsteiner og basalter. Yngre enn disse er ulike gneiser, disse er vesentlig omdannede granitter og granodioritter som har gjennomsatt overflatebergartene. Alle disse er igjen gjennomsatt av forskjellige, mer eller mindre massive dypbergarter som granitt, granodioritt og dioritt. Sommeren 2000 fant vi en stor sioritt på vestsiden av Songavatnet. Det var tidligere helt ukjent at en slik bergart fantes i dette området. Sommerens (2001) feltarbeide viste at dioritten også finnes øst for Songavatnet langs strandsonen nordvest for Smerheller. Denne dioritten viser seg å ha en god innvirkning på fiskebestanden og beitet i området. Øst for forkastningen opptrer dypbergarter som granitt og gabbro og omdannede overflatebergarter tilhørende Bandaksgruppen. Overflatebergartene består av svakt omdannede vulkansek bergarter som metabasalt og metaryolitt, og omdannede sedimentære bergarter som metasandstein og metastuff.