Bruk av mineralressursdata i Ballangen kommunes arealplanlegging.

Abstract

Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs. I Ballangen er det registrert 24 forekomster i industrimineraldatabasen ved NGU. Ut fra eksisterende kunnskap er det i første rekke Hekkelstrand dolomittforekomst og Djupåsen kalkforekomst som er aktuelle for økonomisk utnyttelse, men også Råndalen\/Eiterelvdalen kvartsforekomst og Skorstein kvartsittforekomst kan være av økonomisk interesse. Det er registrert ca. 100 forekomster i NGUs malmdatabase. Tettheten av forekomster er spesielt stor omkring Håfjellet. En annen mlamprovins er Råna-massivet. Kun en forekomst er i drift i dag, Bruvann nikkel-kobberforekomst. Med unntak av Bruvann-forekomsten er det ingen av de kjente forekomstene som er aktuelle for drift de nærmeste årene. Likevel er det viktig å være oppmerksom på og eventuelt undersøke bedre enkelte forekomster, hvis annen arealbruk planlegges. Dette gjelder særlig Melkedalen sink-kobberforekomst og Sinklia sinkforekomst. Rosa, fargebåndet marmor er observert flere steder i kommunen. Den antatt største forekomsten ligger i Kjeldebotn. Pr. i dag ser en ikke at forekomsten kan være drivverdig, men en kan ikke utelukke at den på lengre sikt kan bli det. Kommunen er rik på hvit dolomitt, som utnyttes som industrimineral. Tidligere ble en slik forekomst drevet som blokksteinsbrudd i en kort periode ved Hekkelstrand. Denne forekomsten er ikke drivverdig i dag, men den typen dolomittmarmor er av økonomisk interesse, og det kan være andre deler av det dolomittførende området som er av interesse. Ballangen har bare 11 registrerte grusforekomster og må betegnes som en underskuddskommune på denne