Geologiske observasjoner langs Hitra-Snåsaforkastningen mellom Verran og Snåsavatnet (Nord-Trøndelag)

Abstract

Strukturgeologiske undersøkelser ble foretatt langs et ca. 70 km langs avsnitt av Hitra-Snåsaforkastningen (HSF), en hovedstruktur i Møre-Trøndelag-forkast- ningssonen. Forkastningsmønsteret og forkastningsbergarter viser en kompleks og langvarig, antagelig flerfaset strukturell utvikling. Tidlig, ant. sen-kaledonsk duktil skjærdeformasjon under avtagende lavgrad metamorfosebetingelser resulterte i dannelsen av opp til flere 100 m med (proto-)-mylonitter og fyllonitter, SC-strukturer, spesielt godt utviklet i kvarts-feltspatrike bergarter, viser sinistral skjærbevegelse, med S og C subparallelt den VSV-ØNØ strykende forkastningen. Senere deformasjon førte til bruddtektonikk i et sprøtt regime, med dannelse av massive (mikro-)breksjer og kataklasitter, dels under prehnitt-facies. Hoved- bruddflatene ligger subparallelt med mylonitt\/fyllonittfoliasjonen, sekundær- brudd dels NNØ-SSV orientert; siste er dels extensive med mye hydrotermalkvarts Forskyvning av litologiske grenser og mesostrukturer tyder på sinistral komponent i begge tilfeller. Forkastningsgeometrien kan innpassses i en modell med N-S kompresjon, der hovedforkastningen svarer til P-strukturer, sekundærforkastningene til syntetiske (lokalt antitetiske) Riedel-strukturer. Primærlitologien har en viss kontrolllerende effekt på utformingen av HSF. Aspektet er mer forgrenet i fyllosilikatrike bergarter, enn i gneis-dominerte områder. Dette observeres også lenger nordøst langs HSF, ved traversering av Grong-Oldenkulminasjonen og overgangen til Grongfeltet.