Morfologi og skredkartlegging i Botn ved Rissa, Sør-Trøndelag
Report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2664562Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter [5064]
Sammendrag
Det er utført høy oppløselig sjøbunnskartlegging og innsamling av 2D refleksjonsseismiske profiler i Botn i Rissa, som en del av metodeutviklingsprosjektet \u201DSkredkartlegging i strandsonen\u201D. Prosjektet har som formål å utvikle en metodikk for kartlegging av fare for skred i strandsonen. Botn i Rissa ble valgt som testområde fordi det finnes dokumenterte eksempler på skred langs innsjøen (for eksempel Rissaraset i 1978), flere strekninger har tett bebyggelse og flere kvikkleiresoner er registrert i området.\rRapporten beskriver metodene som er brukt, presenterer de innsamlede data og gir en tolkning av disse. Batymetriske data viser at det er spor etter skredaktivitet langs store deler av Botn. Dette inkluderer sporene etter kjente, historiske skredhendelser (Rissaraset i 1978 og skredet ved Fallet i 1997). Skredavsetningene etter Rissaraset dekker opp til 20 % av sjøbunnen i Botn og store leirblokker er funnet i skredmassene 1150 m fra strandlinjen. Kartleggingen av sjøbunnen ved Fallet viser at 1997-skredet sannsynligvis ble utløst av lekkasje i en trykkluftledning. Rapporten påviser ikke nye kvikkleireforekomst, men beskriver flere områder hvor det er funnet destabiliserende forhold, som for eksempel, ferske spor etter skred, kanaler, lokale bratte skråninger og pockmarks ved foten av skråninger. Slike forhold er kartlagt ved Fallet, Nordgjerdet, Sjølia og ved Baustad. Det kan være kvikkleire i disse områdene, og det bør utvises aktsomhet ved aktivitet i strandsonen. Det presiseres at skred i strandsonen også kan utløses i områder uten kvikkleire forekomst, men omfanget til slike skred er som regel mindre enn for kvikkleireskred.\rErfaringene fra Botn og fra andre testområder brukes i denne rapporten til å diskutere nytteverdi av høyoppløselige sjøbunnsdata for vurdering av kriteriene som brukes i dagens faresonekartlegging for kvikkleireskred. Rapporten danner dermed et godt grunnlag for videre diskusjon i skred-, risiko- og faresonekartlegging i strandsonen.