Now showing items 322-341 of 5057

    • Bruk av mineralressursdata i Saltdal kommunes arealplanlegging 

      Rein, Amund (NGU-Rapport (2001.088), Report, 2001)
      Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggningen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har ...
    • Bruk av mineralressursdata i Tjeldsund kommunes arealplanlegging 

      Rein, Amund (NGU-Rapport (2001.086), Report, 2001)
      Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har ...
    • Bruk av mineralressursdata i Vefsn kommunes arealplanlegging. 

      Rein, Amund (red.) (NGU-Rapport (2001.084), Report, 2001)
      Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har ...
    • Bruk av multistråleekkolodata for å påvise skipsvrak i Skagerak 

      Thorsnes, Terje; Longva, Oddvar; Totland, Oddbjørn (NGU-Rapport (2004.039), Report, 2004)
      Etter krigen ble det dumpa fleire (>30) skip fullasta av ammunisjon\/kjemiske våpen i Skagerarrak. FFI lokaliserte 15 vrak ved hjelp av sidesøkende sonar i 1989 og inspiserte fem av ei med ROV. I 2002 blei fire av desse ...
    • Bruk av XRD i kvantitative mineralbestemmelser-Eksempel Engebøfjellet 

      Grimstvedt, Andreas; Korneliussen, Are (NGU-Rapport (2000.061), Report, 2000)
      Mange mineralforekomster er påvirket av sekundære, ofte uønskede, metamorfe prosesser. Ofte vil det være ønskelig å kartlegge utbredelsen av slike mineralogiske variasjoner i forekomsten, enten fordi disse kan ha stor ...
    • Brukerbeskrivelse av adresse-lapp-systemet. 

      Nystad, Ronald (NGU-Rapport (87.097), Report, 1987)
      Denne rapporten er en brukerbeskrivelse av adresse-lapp-systemet som finnes på NGUs datasystem. Selv om adresse-lapp-systemet er lagt opp for biblioteket, er det mulig å bruke det for andre formål også. Rapporten er skrevet ...
    • Brukerbeskrivelse for databasen Forida. Database for forekomster registrert i Bergarkivet ved Norges geologiske undersøkelse. 

      Strand, Geir Steinar (NGU-Rapport (86.181), Report, 1986)
      Rapporten inneholder beskrivelse av hvilke data som ligger registrert i databasen, opplysning om programmet som oppretter forbindelser mellom brukeren og databasen, samt beskrivelse av hvilke muligheter som eksisterer. ...
    • Brukerbeskrivelse for databasen URANAL. Database for uran-prøver. 

      Strand, Geir Steinar (NGU-Rapport (86.131), Report, 1986)
      Rapporten inneholder beskrivelse av hvilke data som ligger i databasen, opplysning om programmet som oppretter forbindelse mellom brukeren og databasen, samt beskrivelse av hvilke muligheter som eksisteret. Blandt annet ...
    • Brukerbeskrivelse for TOSHIBA T2100 PC. 

      Myhren, Rolf (NGU-Rapport (87.160), Report, 1987)
      Rapporten inneholder en beskrivelse av bruken av en bærbar PC fra TOSHIBA med typebetegnelse T2100.
    • Brukerveiledning for bestemmelse av mineralogi i sandprøver. 

      Storrø, Gaute (NGU-Rapport (84.115), Report, 1984)
      Rapporten beskriver en metode for visuell bestemmelse av mineralinnhold i sandprøver. Metoden er utprøvd gjennom arbeidet med Grusregisteret ved NGU. Som kontroll for den visuelle mineralklassifiseringen er røntgendiffra ...
    • Brukerveiledning for Industrimineralregisteret, Versjon 1.0 (Dok.6811.21) 

      Morland, Einar (NGU-Rapport (93.026), Report, 1993)
      En generell databaseapplikasjon er utviklet for registrering og vedlikehold av informasjon om industrimineralforekomster. Brukerveiledningen gir nødvendig informasjon til såvel nye som erfarne brukere av NGUs fagdatabaser.
    • Brukerveiledning for Malmregisteret, Versjon 1.0 (Dok.6811.23) 

      Morland, Einar (NGU-Rapport (93.028), Report, 1993)
      En generell databaseapplikasjon er utviklet for registrering og vedlikehold av informasjon om malmforekomster Brukerveiledningen gir nødvendig informasjon til såvel nye som erfarne brukere av NGUs fagdatabaser.
    • Brukerveiledning for Natursteinregisteret, Versjon 1.0 (Dok.6811.22) 

      Morland, Einar (NGU-Rapport (93.027), Report, 1993)
      En generell databaseapplikasjon er utviklet for registrering og vedlikehold av informasjon om natursteinsforekomster. Brukerveiledningen gir nødvendig informasjon til såvel nye som erfarne brukere av NGUs fagdatabaser.
    • Brukerveiledning og systembeskrivelse for borkjerne databasen 

      Kofoed, Jan Erik (NGU-Rapport (93.147), Report, 1993)
      NGUs borkjerne database inneholder opplysninger om forekomst og lagringssted for alle borkjerner ved Geodatasenter Løkken. Systemet er laget ved hjelp av relasjonsdatabaseverktøyet ORACLE. Det kjører som enbrukerversjon ...
    • Brønn hos Helmer Braseth. E 6 HP 19 Parsell Noem-Øksnes 

      Gaut, Amund (NGU-Rapport (O-80061 II), Report, 1980)
      Spregning av veiskjæringer langs ny E 6 har sansynligvis skadet brønnen hos Helmer Braseth. Brønnen har tilsig fra kalkfjell, og ikke fra løsmasser. (se også rapport 80061 I, 2708.80).
    • Brønnboring i Kleivaveien 23, v/ Hallangspollen. 

      Gaut, Amund (NGU-Rapport (O-78127), Report, 1978)
      Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
    • Brønnboringsteknologi og kartlegging, opprensking av forurenset grunn. Rapport fra studiereise i USA juni 1989. 

      Malme, Bernt (NGU-Rapport (90.017), Report, 1989)
      En studiereise til USA i juni 1989 ble foretatt for å vurdere brønnborings- teknologi og kartlegging, opprensking av forurenset grunn med spesialavfall. Det konseptet en benytter seg av i Norge på brønnboringssiden er et ...
    • Brønnskade i forbindelse med tunnel for Lierelven Jordvanning A/L. 

      Rohr-Torp, Erik (NGU-Rapport (O-79081), Report, 1979)
      Vurdering av brønnskade i forbindelse med tunneldrift. Anbefalinger for erstatningsvannforsyninger.
    • Brønnskade på Haraholmen, Oslofjorden. 

      Rohr-Torp, Erik (NGU-Rapport (91.184), Report, 1991)
      I forbindelse med brønnboring hvor man fikk salt vann i hullet, ble det registrert salt smak i annen borebrønn 100 m unna. Det antas å være andre grunner til saltsmaken enn den nye borebrønnen, men for sikkerhets skyld ...
    • Brønnskade, fylkesvei C 114.1, Nes - Samuelrud. 

      Bryn, K. Ø. (NGU-Rapport (O-77034), Report, 1977)
      Plassering av borebrønn etter at veiarbeid hadde ødelagt tidligere vannkilde. Bergarten er forholdsvis massiv gneis med strøk nord-syd og steilt fall mot øst. Boreplass ble tatt ut.