Blar i Rapporter på tittel
Viser treff 62-81 av 5057
-
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Rennbu kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging.
(NGU-Rapport (2003.061), Report, 2003)I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune (1999-2002) foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Rissa, Bjugn og Ørland kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging.
(NGU-Rapport (2003.052), Report, 2003)I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskomune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i FGylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Selbu og Tydal kommune. Grunnlag for arealplanlegging
(NGU-Rapport (2002.075), Report, 2002)NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen i Snillfjord kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging.
(NGU-Rapport (2003.033), Report, 2003)I et samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig ... -
Ajourhold av Grus- og Pukkdatabasen med grunnlagsdata for arealplanleggning og ressursregnskap for Sør-Trøndelag fylke. Sluttrapport.
(NGU-Rapport (2004.004), Report, 2004)Forkortet: Grus- og pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med ... -
Ajourhold av Grus-, pukk- og steintippdatabasen i Nordland fylke
(NGU-Rapport (2012.066), Report, 2012)I samarbeid med Nordland fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomfort ajourhold av Grus-, pukk-og steintippdatabasen i fylket. En vesentlig del av ajourholdet harvært å bedømme viktigheten av forekomstene ... -
Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo - Bestemmelse av byjordområde og naturlig bakgrunn basert på boreprøver
(NGU-Rapport (2009.056), Report, 2010)I Oslo er byjordsområdet bestemt ut fra 484 boreprøver der den øverste meteren (0-1 m) er studert. Prøvetakingsområdet er i etterkant delt opp i delområder slik at hvert delområde dekker 20 prøver. Delområdet kvalifiserer ... -
Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo - Geokjemisk kart for arsen, tungmetaller og organiske miljøgifter
(NGU-Rapport (2009.055), Report, 2010)En del av prosjektet \"Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo\" har vært å dokumentere det kjemiske innholdet av arsen, tungmetaller samt organiske forbindelser, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), ... -
Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo, delprosjekt 10, 13 og 14; gravemasser samt disponeringsløsninger
(NGU-Rapport (2009.043), Report, 2010)Som en del av prosjektet \"Aktsomhetskart for grunnforurensning i Oslo\" er det gjort en evaluering av dagens disponeringsløsninger for rene og forurensede gravemasser i Oslo\/Akershus samt en estimering av fremtidige ... -
Aktsomhetskart jord- og flomskred: Metodeutvikling og landsdekkende modellering
(NGU-Rapport (2014.019), Report, 2014)Denne tekniske rapporten beskriver metoden som ble utviklet for å utarbeide aktsomhetskart for jordskred og små og mellomstore flomskred i Norge. Rapporten oppsummerer metodeutviklingen, beskriver basisdataene, de utførte ... -
Aktsomhetskart steinsprang og jordskred for Askøy kommune; test av metoder på høgoppløselig terrengmodell
(NGU-Rapport (2010.007), Report, 2011)Aktsomhetskart for jordskred og steinsprang er utarbeid for Askøy kommune. Arbeidet er utført som metodeutprøving i samband med at NGU utarbeider aktsomhetskart med nasjonal dekning. For steinsprang er det benyttet samme ... -
Akustisk karakterisering ved hjelp av Topas og kjerneprøver. Nordåsvannet ved Bergen
(NGU-Rapport (94.047), Report, 1994)I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A\/S et tokt med F\/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system \"Topas\". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med ... -
Aldersbestemmelse av dypbergarter etter Rb/Sr-metoden i den sørlige del av Bindalsmassivet, Nord-Trøndelag og Nordland, II.
(NGU-Rapport (88.005), Report, 1988)I to av de undersøkte bergartene er påvist følgende isokronaldere: 569 +\/- 23 Ma for porfyrgranitten, som utgjør store deler av Bindalmassivet og 493 +\/- 24 Ma for trondhjemittiske ganger i metasedimentene. Begge bergartene ... -
Aldersbestemmelse av mylonitter etter Rb-Sr metoden fra den basale skyvesonen til Kalakdekkekomplekset, Børselv, Finnmark.
(NGU-Rapport (89.166), Report, 1989)I Rb-Sr totalbergartsdatering av mylonitter fra bunnen av Kalakdekkekomplekset nær Børselv, Finnmark, har en påvist to adskilte isokronaldere. En av prøve- seriene, SR2, har gitt en isokronalder på ca. 480-475 Ma. En annen ... -
Aldersbestemmelse etter Rb/sr-metoden av dypbergarter i den sørlige del av Bindalsmassivet, Nord-Trøndelag og Nordland.
(NGU-Rapport (86.036), Report, 1986)Senere kartlegging i den sydøstlige del av Bindalsmassivet har vist at tonalitten og den finkornete granodioritten er syntektoniske intrusjoner. Ganger av finkornet granodioritt har gitt isokronaldere på 503 +-23 Ma for ... -
Alpøy dolomittfelt. Råstoffundersøkelser.
(NGU-Rapport (91.259), Report, 1991)Hensikten med undersøkelsene er å lokalisere områder\/partier som er fri eller tilnærmet fri for det fibrige mineralet tremolitt. Dette med tanke på produksjon av høyren og høyhvite dolomittprodukter. -
Alternative vannkilder langs Lierelven jordvanningstunnel.
(NGU-Rapport (O-79081-I), Report, 1979)Anbefalinger om dypbrønnsboringer og bruk av naturlige kilder til erstatnings- vann for skadete brønner i forbindelse med tunneldrift. -
Aluminiumsforgiftning av jord i fjellområder, Nesset kommune, Møre og Romsdal
(NGU-Rapport (92.214), Report, 1992)Det er påvist utfelling av A1-oksider og -hydroksider på mose i forgiftningsfelter i 600 - 700 m.o.h. i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Konsentrasjonen av A1 i grunnvannet er avhengig av pH. Kildevann som slår ut øverst ... -
Alvdal vannverk, forslag til soneinndeling
(NGU-Rapport (95.110), Report, 1995)Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten. -
An assessment of scale, sampling effort and confidence for maps based on visual and acoustic data in MAREANO
(NGU-Rapport (2015.043), Report, 2015)MAREANO has mapped Norwegian waters for ten years, and produced several map series at different scales addressing bathymetry, geology, biology and pollution. There has been an increasing demand to document the confidence ...